Spørsmålet vi får mest
De fleste som tar kontakt med oss i løpet av høsten, stiller det samme spørsmålet før de sier noe annet: hvor lang tid må vi sette av til generalprøven? De venter gjerne et tall i timer, og de vil helst at tallet er lavt. Jeg forstår det godt. Teknikere er bestilt per dag, lokalet koster penger, og programlederen har kanskje bare én ettermiddag fri.
Svaret mitt starter alltid med en motfråge: hvor lenge varer selve sendingen, og hvor mange ledd består den av? En generalprøve er sjelden kortere enn programmet pluss en god margin, fordi du må kunne stoppe, rette opp og ta det samme leddet om igjen.
Den ene regelen jeg gir uten forbehold, er at prøven aldri bør planlegges som en ren gjennomkjøring. Da får du bekreftet at programmet henger sammen, men du får ikke tid til å rette det som ikke gjør det.
Et tall du kan regne ut selv
Som utgangspunkt bruker jeg en enkel tommelfingerregel i undervisningen: sett av programmets lengde to ganger, og legg til tid for oppsett og avslutning. Et program på femti minutter får altså omtrent hundre minutter med reell prøvetid, pluss tid til å sjekke lyd og kameraer før første replikk.
Regelen er ikke hellig, men den gir et ærlig første anslag, og den er lettere å forsvare overfor en produsent enn en magefølelse. Den første gjennomkjøringen går sjelden fullt ut. Du stopper ved en feil mikrofon, et kamera som står i veien eller en overgang som ikke sitter. Den andre gjennomkjøringen er den som viser om rettelsene holder.
Brukes tiden slik, blir generalprøven et arbeidsverktøy og ikke bare en seanse der alle håper det går bra.
- Programmets lengde to ganger som grunnlag
- Tid til lydsjekk og kameraer før første replikk
- Minst ti minutter til avslutning og kort oppsummering
Det som drar tiden opp
Noen forhold gjør at tallet fra regelen ikke rekker. Mange deltakere som aldri har stått i bildet før, krever mer tid, og det samme gjør flere kameraer som skal flyttes mellom ledd. Gjester som kommer inn live, og innslag med video eller musikk, legger også til tid, fordi hver overgang må prøves med de faktiske signalene.
Jeg ser ofte at produksjoner undervurderer overgangene. Selve innslaget er øvd, men øyeblikket der programlederen skal avslutte, regien skal bytte bilde og gjesten skal gå inn, er ikke prøvd før sendedagen. Det er slike sekunder som skaper den uroen seerne merker.
Ta derfor med i regnestykket hvor mange overganger programmet har, og gi hver av dem noen minutter i planen. Det er en billig forsikring mot de fleste synlige feil.
Det som lar deg korte ned
Det finnes også forhold som gjør at du kan klare deg med mindre. Et fast team som har jobbet sammen før, trenger sjelden mye tid på rollefordelingen. Et studio eller en scene som allerede er satt opp, sparer deg for oppsett, og et program med få og enkle ledd kan prøves ledd for ledd uten at alt må kjøres to ganger.
Men hold deg til én regel selv da: kutt aldri sluttgjennomgangen. Den er det du minst tør å miste, fordi det er der feil du ikke la merke til underveis blir synlige for alle samtidig.
Jeg har sett produksjoner spare tjue minutter på å droppe den og bruke dem dobbelt opp på sendedagen. Det er sjelden en god handel, og det er ingenting vi anbefaler i planleggingsmodulen.
- Fast team som kjenner hverandre fra før
- Ferdig oppsatt scene eller studio
- Få ledd med enkle overganger
Slik fordeler du timene
Når du kjenner det totale tallet, gjenstår spørsmålet om rekkefølgen. Min anbefaling er å dele prøvedagen i tre deler. Først teknisk oppsett og sjekk, uten at noen spiller en rolle. Så arbeidsdelen, der du kjører programmet i biter og retter opp underveis. Til slutt en full gjennomkjøring fra start til slutt, uten avbrytelser.
Mellom delene bør det være en pause som er ekte, ikke bare et bytte av oppgaver. Folk som har stått i lys og lyd i to timer, trenger å sette seg ned og drikke vann før den siste kjøringen. Utmattede deltakere gir et misvisende bilde av hvordan programmet kommer til å gå.
Skriv tidene ned og del planen med alle dagen før. Da vet teknikeren når han kan gå på pause, og programlederen vet når hun skal være klar.
Hva du tar med til neste prøve
Før du setter datoen, bør du ha tre ting på plass: en liste over programmets ledd med anslått varighet, en oversikt over hvem som må være til stede hele tiden og hvem som bare trengs i enkelte ledd, og en avtale om når prøven slutter, uansett om alt er ferdig.
Det siste høres strengt ut, men det hjelper. En prøve uten slutt tar like lang tid som den får, og da blir de siste leddene alltid prøvd dårligst. En fast sluttid tvinger deg til å prioritere, og prioriteringen er en del av jobben.
Er du usikker på tallet for akkurat din produksjon, er dette nettopp noe vi går gjennom i modulen om planlegging av generalprøven, med din egen programoversikt som utgangspunkt.
- Liste over ledd med anslått varighet
- Oversikt over hvem som trengs når
- Fast sluttid for prøven
Det finnes ikke ett riktig svar på hvor lang en generalprøve bør være, men det finnes en god metode for å komme frem til det. Regn programmets lengde to ganger, legg til oppsett og avslutning, og juster for erfaring og antall overganger. Beskytt sluttgjennomgangen, og skriv ned tidene. Da får du en prøve som faktisk bidrar til en rolig sending.