Hva som er endret i programlederprøvene
I høst har vi lagt om rekkefølgen i modulen Programlederprøver. Tidligere startet vi med hele innledningen på én gang. Nå deler vi den i mindre biter: først de to første setningene, så resten av innledningen, og til slutt overgangen videre til neste punkt i programmet. Erfaringen vår er at de fleste mister fotfestet i de første ti sekundene, og da hjelper det lite å øve på noe som kommer lenger ut.
Som instruktør i produksjonsledelse har jeg sittet bak mange prøver der programlederen kunne manuset, men likevel snublet i starten. Det handler sjelden om kunnskap. Det handler om at pusten, blikket og tempoet ikke er avtalt med seg selv før lyset går på. Derfor bruker vi nå første økt på å finne et tempo du kan holde, ikke på å pusse på formuleringene.
Modulen er fortsatt bygget rundt det den alltid har vært: innledninger, overganger og replikker, med tilbakemelding fra en erfaren instruktør. Det som er nytt, er at du får flere korte runder i stedet for få lange.
- Korte runder i stedet for én lang gjennomkjøring
- Start med de to første setningene
- Overgangen øves som en egen oppgave
Innledningen: de første setningene bestemmer resten
En innledning har én jobb: å gi seerne eller publikum en grunn til å bli. Derfor ber vi deg skrive den med korte setninger du kan si i ett åndedrag. Lange bisetninger ser pene ut på papir, men låser pusten når du står foran kamera eller i lyskasteren. Vi går gjennom manuset sammen og stryker det som ikke tåler å bli sagt høyt.
Deretter leser du innledningen flere ganger på rad, hver gang med en liten endring. Én runde lavere i stemmen, én runde med blikket løftet fra arket, én runde der du står stille. Slik finner du hvilken versjon som føles naturlig, og du slipper å huske et fasitsvar.
Instruktøren stopper deg ikke midt i en setning med mindre noe er galt. Vi lar deg fullføre, slik at du får kjenne på hele bevegelsen, og så snakker vi om det som skjedde. Det gjør tilbakemeldingen konkret, fordi vi begge har hørt det samme.
Overganger: der de fleste live-programmer sklir ut
Overgangen mellom to programpunkter er det som oftest går galt i direkte sendinger. Gjesten reiser seg for tidlig, bildet henger igjen, eller programlederen venter på et signal som aldri kommer. I modulen øver vi overganger som en egen oppgave, ikke som en del av innledningen. Du får et punkt som slutter, et som begynner, og et felles signal mellom dere.
Vi bruker mye tid på det som skjer i sekundet før du sier noe. Hvor ser du? Hvem gir deg tegnet? Hva gjør du om tegnet uteblir? Å ha en reserveplan på to ord, for eksempel en avtalt setning som kan fylle tre sekunder, gjør at du slipper å improvisere i panikk.
Mange deltakere forteller at overgangene var det de lærte mest av. Det er ikke fordi de er vanskelige, men fordi de sjelden blir øvd på alene. På en vanlig prøvedag er det innholdet i punktene som får tiden, mens skjøtene mellom dem blir stående til sendingen.
- Avtal signal og reservesetning på forhånd
- Øv på punktet som slutter og punktet som starter
- Gjenta overgangen til den sitter uten å tenke
Replikker og samspill med gjesten
Når programlederen skal stille spørsmål til en gjest, handler øvingen om å lytte like mye som å snakke. Vi setter opp korte samtaler der en annen deltaker spiller gjesten, og der svarene ikke alltid går som manuset. Da lærer du å følge opp, å avbryte høflig og å lede samtalen tilbake til tidsplanen uten at det merkes.
Replikkene du har skrevet på forhånd, er et skjelett. De skal ikke leses opp. Vi øver på å huske hensikten med hvert spørsmål, slik at du kan formulere det med egne ord og likevel treffe det du trenger fra gjesten. Det gir et mer levende program og færre øyeblikk der blikket sitter fast i arket.
Instruktøren noterer underveis det som fungerte og det som tok for lang tid. Etter hver runde får du tre punkter, ikke tretti. Vi har sett at få, tydelige tilbakemeldinger blir med deg inn i neste runde, mens lange lister blir glemt før du har gått av scenen.
Slik foregår tilbakemeldingen
Tilbakemeldingen kommer i to omganger. Rett etter en runde sier instruktøren kort hva som sto ut, positivt eller negativt, mens inntrykket er ferskt. Etter en blokk med flere runder tar vi en lengre samtale der vi sammenligner første og siste forsøk. Det er der de fleste ser at de faktisk har endret seg.
Vi tar gjerne opp prøvene, slik at du kan se og høre deg selv. Det er ubehagelig i begynnelsen, men svært nyttig. Mange oppdager vaner de ikke var klar over, som å løfte skuldrene før første ord eller å fylle pauser med lyder. Å se det selv er mer overbevisende enn at noen forteller deg det.
Etter modulen sitter du igjen med en kort liste over det du bør jobbe videre med før din egen sending. Listen er realistisk. Vi lover ikke at du blir feilfri, men at du vet hva du skal gjøre med den tiden som er igjen før premieren.
- Kort kommentar rett etter hver runde
- Samtale om utviklingen etter hver blokk
- Liste over det du jobber videre med
Hva du bør ha med deg til første økt
Ta med manuset slik det ser ut nå, selv om det ikke er ferdig. Vi vil heller jobbe med et utkast som er ditt, enn med noe pent som er skrevet for anledningen. Ta også med en oversikt over programmet: hvilke punkter som kommer før og etter din del, og omtrent hvor lenge hvert av dem varer.
Det er lurt å tenke gjennom hvem som skal være gjesten din, og hvilke spørsmål du helst vil ha svar på. Har du erfaring fra tidligere sendinger, ta med et par ting du syntes gikk dårlig. Da kan vi øve direkte på dem. Vi forutsetter ikke at du har stått på scenen før, men at du har et konkret program du skal lede.
Kle deg som du skal gjøre på selve dagen, så langt det er mulig. Sko, jakke og eventuell mikrofonpakke påvirker hvordan du står og beveger deg. Små detaljer som dette gjør at prøven ligner mer på det som venter, og at overraskelsene blir færre.
Programlederprøvene er bygget for at du skal ha sagt de første setningene, tatt overgangene og håndtert gjesten mange ganger før sendingen starter. Med korte runder, få og tydelige kommentarer og en liste å jobbe videre med går du inn i premieren med ro. Planlegg gjerne en generalprøve i god tid, slik at det er rom for å justere det som viser seg å trenge mer øving.