Hvorfor høsten setter tiden på prøve
Når mørketiden nærmer seg, fylles kalenderen. Bedrifter booker julesendinger, foreninger holder jubileumsshow, og lokale produksjoner vil rekke premiere før førjulstiden tar all oppmerksomhet. Resultatet er at mange programmer planlegges med litt for mange innslag i litt for få minutter. Det merker du først i generalprøven, og aller tydeligst på selve kvelden.
I kurset Timing og tidskontroll starter vi med denne virkeligheten. Deltakerne får et program på papiret og skal si hvor lang tid hvert ledd faktisk tar, ikke hvor lang tid de håper det tar. Forskjellen mellom de to tallene er som regel større enn man tror, og den vokser utover i sendingen.
Som instruktør i programledelse ser jeg det samme mønsteret år etter år: åpningen går fort, midtpartiet drar ut, og avslutningen må kuttes. Poenget med å øve på timing er å flytte beslutningen om kutt fra panikkøyeblikket til en rolig prat i forkant.
Lag en tidsplan som tåler virkeligheten
En god tidsplan har tre kolonner: planlagt varighet, reell varighet fra siste prøve og en liten buffer. Mange fører bare den første. Da blir planen et ønske, ikke et verktøy. Sett av tid til overganger, for en programleder som går fra ett innslag til neste bruker sjelden under femten sekunder på å komme på plass.
Del programmet i faste blokker, for eksempel åpning, to eller tre hoveddeler og avslutning. Gi hver blokk en sluttid på klokka, ikke bare en lengde. Når du ser at tredje blokk skal begynne klokka 20.40, er det lett å se om du ligger foran eller bak.
Velg også ut ett eller to innslag som kan strykes uten at helheten lider, og ett som kan strekkes. Skriv dem i margen. Da har alle i produksjonen samme fasit når tiden begynner å løpe.
- Før opp planlagt og reell varighet ved siden av hverandre
- Regn med overganger mellom alle innslag
- Marker hvilke innslag som kan kuttes eller strekkes
Øv på å justere underveis
Å holde tiden handler like mye om å justere som å planlegge. I kurset kjører vi korte øvelser der instruktøren bevisst forsinker et innslag med to minutter, og deltakerne må bestemme hva som gjøres. Det er en rolig måte å lære at forsinkelser går an å håndtere.
Programlederen trenger et enkelt signal fra produksjonsleder, for eksempel et kort tegn eller en beskjed i øret om at tiden er presset. Avtal på forhånd hva hvert signal betyr. Uten avtale tolker folk signalene ulikt, og da oppstår det forvirring i stedet for hjelp.
Øv også på det motsatte: et innslag som går kortere enn planlagt. Da trenger du et reservepunkt, kanskje en ekstra intervjuspørsmål eller en kort omtale av neste del, som programlederen kan fylle med uten å virke fortvilet.
Klokker, signaler og hvem som eier tiden
Hver produksjon bør ha én person som eier klokka. Hvis tre personer ser på hver sin klokke, får du tre ulike sannheter. Velg en sentral tidtaker, gjerne produksjonslederen eller sceneansvarlig, og la den personen være den som sier fra.
Bruk gjerne både en nedtelling mot sluttid og en opptelling fra start. Nedtellingen viser hvor mye som er igjen i innslaget, opptellingen viser hvor langt programmet er kommet. De to svarer på ulike spørsmål, og begge trengs når noe må justeres.
Sørg for at programleder og tidtaker har øvd på signalene minst én gang under full belastning, med lyd, lys og kameraer. Et signal som fungerer på et stille rom, kan drukne på en travel scene.
- Én tidtaker som alle følger
- Både nedtelling og opptelling synlig
- Signaler øvd under realistiske forhold
Slik bruker du de neste ukene
Har du premiere eller sending i løpet av høsten, bør tidsplanen ligge klar i god tid. Kjør minst én gjennomgang med klokke i hånd og noter reell varighet. Gjør det så tidlig at du fortsatt har rom til å endre rekkefølgen.
Legg generalprøven så nær premieren at alle husker den, men ikke så nær at du ikke kan rette opp noe. For mange produksjoner betyr det en prøvedag noen dager før, ikke samme morgen. Da får både teknikere og programledere sove på det de har lært.
Skriv ned tre tidsbeslutninger etter prøven: hva som kuttes hvis dere ligger etter, hva som strekkes hvis dere ligger foran, og hvem som sier fra. Disse tre linjene er ofte mer verdt enn en hel perm med manus.
Når forsinkelsen likevel kommer
Selv med god planlegging skjer det noe. En mikrofon må byttes, en gjest kommer sent, et innslag drar ut. Det som skiller en rolig sending fra en kaotisk, er at noen allerede har tenkt gjennom hva som skjer da.
Hold stemmen jevn og tempoet rolig. Publikum og seere merker sjelden en forsinkelse som håndteres godt, men de merker panikk umiddelbart. Programlederen kan bruke en ekstra setning til å binde sammen, mens produksjonslederen avgjør hva som kuttes.
Etter sendingen er det verdt å skrive ned hva som faktisk tok tid. Neste gang bruker du de tallene i stedet for antakelser, og planen blir litt mer ærlig for hver produksjon.
Tid er en av de få tingene i en live produksjon du kan øve på uten å skade noe. Sett opp en realistisk plan, avtal signaler, velg én som eier klokka og bestem på forhånd hva som kuttes. Gjør du det i god tid før høstens premierer, blir forsinkelser noe du håndterer, ikke noe som tar fra deg sendingen.