Kameraene plasseres etter rommet, ikke etter programmet
Den vanligste feilen jeg ser tidlig på høsten, når nye sesonger skal settes opp, er at kameraene står der det er plass. Stativene havner langs veggen fordi gulvet er fritt der, og først under første gjennomkjøring oppdager man at ingen av dem ser programlederen forfra når hun går mot sofaen.
Snu rekkefølgen. Start med programmet: hvem snakker, hvor de står og hvor de beveger seg. Tegn deretter opp hvilke bilder du trenger, og plasser kameraene ut fra det. Rommet setter grenser, men det skal ikke bestemme hva som blir sendt.
På kurset ber jeg deltakerne skrive en enkel liste over bildene programmet krever før de i det hele tatt tegner en situasjonsskisse. Listen blir ofte kortere enn man tror, og det gjør plasseringen både enklere og tryggere å gjennomføre.
Blokkingen er ikke øvd med riktige rekvisitter
Mange blokker bevegelsene med tomme hender og uten bord, stoler eller mikrofonstativ. Når det hele bæres inn på prøvedagen, viser det seg at gjesten ikke kommer forbi bordkanten, eller at kabelen låser seg rundt en stolfot midt i en overgang.
Sett opp alt som skal stå i bildet, også det som virker uviktig, og gå gjennom bevegelsene med nøyaktig dem. Merk gulvet med tape for hver posisjon. Teip trenger ikke se pent ut, den skal bare gjøre det umulig å stå to meter feil uten at noen ser det.
Husk også at kameraoperatørene trenger plass til å bevege seg. Et kamera på hjul som ikke kan flyttes fordi en kabel strekker seg over gulvet, er i praksis et fast kamera, selv om planen sier noe annet.
- Bruk faktiske bord, stoler og stativ fra første kjøring
- Merk hver posisjon på gulvet med tape
- Legg kabler langs kanten, ikke tvers over bevegelsesveien
Ingen har sjekket bildet fra oversiden
Det er lett å bedømme blokking ved å stå på gulvet og se på deltakerne med egne øyne. Men publikum ser det kameraet ser, og det er ofte noe helt annet. En gest som virker naturlig i rommet kan bli kuttet av i bildekanten, og en deltaker som står rolig kan se avskåret ut om kameraet er for lavt.
Sett derfor en person ved monitoren under hver gjennomkjøring, og la vedkommende kalle ut det som ikke fungerer i bildet. Operatøren bak kameraet ser bare sitt eget utsnitt, så monitoren gir den samlede oversikten.
Vi øver dette på kurset ved at deltakerne bytter plass: en gang bak kamera, en gang foran, en gang ved monitor. Da forstår alle hvorfor en liten justering på gulvet kan ha stor virkning i bildet.
Det er ingen reserveplan når noen står feil
Selv med god blokking skjer det at en gjest går feil vei, snakker lenger enn avtalt eller glemmer hvor han skulle stå. Hvis planen bare fungerer når alle gjør akkurat som øvd, er den skjør, og skjøre planer ryker ofte midt i sendingen.
Bygg inn alternativer. Hvilket kamera dekker når hovedkameraet mister motivet? Kan et bredt bilde brukes til å skjule at noen er på vei til posisjonen sin? Skriv svarene ned i kameramanuset, slik at operatørene vet hva de skal gjøre uten å spørre.
Øv gjerne bevisst på feil én gang. La en deltaker gå galt og se hvordan teamet løser det. Det koster ti minutter og gir ro som ikke kommer av å lese om det.
- Definer et sikkerhetskamera med bredt bilde
- Skriv reaksjonsmønster inn i kameramanuset
Skriftlig plan eksisterer, men ingen har lest den
Et kameramanus eller en blokkingsplan er til liten nytte hvis den ligger i en mappe. Jeg har sett produksjoner der planen var grundig laget, men operatørene fikk den først på prøvedagen og måtte lese den mens de rigget.
Send planen i god tid, og be hver operatør bekrefte at de har gått gjennom sin del. Hold den kort: en side per kamera med posisjon, bevegelser og stikkord for hver overgang er nok. Lange beskrivelser blir ikke lest i et trangt kontrollrom.
Gå også gjennom planen høyt sammen før første kjøring. Det tar kort tid, avdekker misforståelser og gjør at alle begynner prøven med samme bilde av hva som skal skje.
Tilbakemeldingen kommer for sent til å bli brukt
Når kommentarene samles til etter prøven, er mye av det vesentlige glemt. Operatøren husker ikke hvorfor han ble stående feil, og regissøren kan ikke lenger si hvilket bilde som irriterte henne. Notatene blir generelle, og ingenting endres til neste kjøring.
Noter underveis, med klokkeslett eller programpunkt ved hvert notat. Ta korte pauser mellom blokkene for å rette det som er rettet, mens det fortsatt er ferskt, og kjør partiet på nytt.
Avslutt med en samlet liste over hva som er endret og hva som gjenstår. Da tar neste prøve utgangspunkt i det som faktisk ble lært, ikke i et vagt minne om det.
- Skriv notater med programpunkt eller tidspunkt
- Kjør vanskelige partier på nytt rett etter retting
Feilene er sjelden dramatiske, men de er forutsigbare: kameraer plassert etter rommet, blokking uten rekvisitter, ingen blikk fra monitoren, ingen reserveplan, planer ingen har lest og tilbakemelding som kommer for sent. Fanger du dem på prøvedagen, slipper du å oppdage dem i sendingen. På kurset øver vi nettopp dette, trinn for trinn.